Det er ikke til å skyve under en stol at årets sesong ikke har gått som forventet for Real Madrid. Laget røk ut av den spanske cupen mot et tredjedivisjonslag, de ligger seks poeng bak Atlético Madrid i LaLiga og har til tider lekt mål bakover på banen. I tillegg har Zidane måtte håndtere langvarige skader på flere nøkkelspillere, mens det også var mange som var svært skuffet da både Luka Jovic og Martin Ødegaard dro ut på lån i januar på grunn av manglende spilletid.
Sesongen har altså ikke gått slik man hadde håpet på etter den sterke ligaseieren i sommer, og mange mener at laget har tatt flere steg tilbake i stedet for fremover. Noen legger ansvaret på spillerne, noen legger ansvaret på klubbledelsen, men svært mange har lagt skylden på Zinédine Zidane. Også etter gårsdagens kamp var Zidane i søkelyset etter den taktiske endringen han gjorde i pausen. Selv om ryktene og praten har roet seg litt den siste tiden, er det fortsatt mange som mener at franskmannen ikke burde være trener for Real Madrid neste sesong.
Jeg har gått i denne fellen selv. Etter cupflausen mot Alcoyano var jeg overbevist over at Zidane måtte gå. Men nå, ved nærmere ettertanke, mener jeg det helt motsatte. Zidane er riktig trener for Real Madrid. I denne artikkelen skal jeg legge frem mine tanker om hvorfor det vil være alt for strengt å sparke Zidane basert på denne sesongen og hvorfor han bør få fortsette som trener for Real Madrid, uavhengig av hvordan det går i møtet med Atlético Madrid neste helg.
Skadene
Den åpenbare årsaken til at det hadde vært strengt å sparke Zidane etter årets sesong er skadeproblemene. Sesongen har rett og slett vært preget av en ufattelig mengde skader for Zidane. Real Madrid har i følge MARCA hatt 41 skader med litt over halvspilt sesong, og veldig mange av disse skadene har vært på nøkkelspillere. Sergio Ramos har vært mye skadet, Dani Carvajal har tilbragt flere kamper på tribunen enn på banen, mens både Hazard, Rodrygo og Valverde har vært på skadelisten i flere måneder. Lucas Vázquez har blitt fast på høyreback, Vinícius Jr. har til tider blitt lagets fremste angrepsvåpen og midtbanetrioen Modric, Kroos og Casemiro har spilt stort sett hvert eneste minutt siden slutten av 2020. Dette har utvilsomt påvirket resultatene totalt sett over hele sesongen.
Man trenger ikke gå lenger tilbake enn bortekampen mot Real Valladolid for et par uker siden, da Zidane måtte starte med Mariano som spiss, og hvor Isco var den eneste utespilleren fra førstelaget på benken. De spillerne Zidane har hatt på benken som skal komme inn og bidra med noe de siste ukene har vært Isco, Mariano, Arribas og Duro. Og til tross for alt dette så har laget klart seg bra, i hvert fall de siste ukene. Real Madrid står med fem seire på de siste seks kampene, og de klarte å holde buret rent i fire av dem.
Resultatene har totalt sett ikke vært gode nok over hele sesongen, men i mine øyne har Zidane gjort svært mye godt ut av en dårlig situasjon. De siste ukene er et godt eksempel på det. Luken til Atlético Madrid har blitt mindre, Real Madrid har et fint utgangspunkt i åttendelsfinalen av Champions League og spillere begynner å komme tilbake fra skade. Real Madrid har nok en gang klart å ri av stormen, og man må begynne å tenke at det kanskje har noe å gjøre med mannen som styrer skuta.
Hazard-situasjonen
At Eden Hazard sin første halvannen sesong i Real Madrid ikke har stått til forventing kan nok være en av klubbhistoriens største underdrivelser, men trolig har nok det påvirket Zidanes system i større grad enn man kanskje skulle tro. Hazard ble hentet til klubben da Zidane skulle begi seg ut på sin første fulle sesong etter å ha kommet tilbake som trener. Belgieren skulle være spilleren som ga Real Madrid det de hadde manglet under 18/19-sesongen, nemlig mål og kreativitet i siste tredjedel. Benzema hadde stått for det meste, mens flankene hans stort sett besto av Lucas Vázquez og Vinícius Jr. Hazard skulle inn i angrepet sammen med Benzema, og det offensive spillet skulle bygges rundt dem begge. Det var nok planen. Men Benzema ble nok en gang nødt til å dra det offensive lasset på egenhånd, og heldigvis fikk han hjelp fra forsvaret under fjoårets sesong.
(Saken fortsetter under bildet)
At en spiller man ønsker å bygge laget sitt rundt, en av verdens beste spillere, stort sett har vært skadet de siste 18 månedene, er selvsagt ikke Zidane sin feil. Men det har ført til at han har måtte bruke den samme angrepstrioen som ikke på langt nær var god nok i 18/19-sesongen, hvor Real Madrid endte opp med å sparke to trenere i løpet av én sesong. Å få inn målfarlige Rodrygo hjalp litt og Asensio har også bidratt med et par målpoeng her og der, men det var Eden Hazard som skulle være arkitekten bak Real Madrids angrepsspill. Det er nok liten tvil om at Zidane svært sjelden har fått bruke det systemet og de spillerne han ønsker, fordi lagets beste spiller stort sett har vært skadet i halvannet år. Hver gang Hazard har kommet tilbake fra skade har det ikke tatt lang tid før han igjen er ute, og da må Zidane legge om på nytt, tilpasse laget på nytt, og legge opp til en annen type spiller på venstrekanten. I noen få kamper i løpet av høsten 2019 kunne man se hva Real Madrid klarer å utrette med en Hazard i form i laget, men dessverre ble skaden mot PSG starten på skademarerittet og Zidanes vanskelige situasjon.
Overgangsvinduet
Coronapandemien har rammet de fleste klubber i verden økonomisk, og Real Madrid er intet unntak. Klubben registrerte en stor nedgang i inntekt i 2020, og det påvirket selvsagt kjøpekraften på overgangsvinduet forrige sommer. Det vil si at det ikke var noen kjøpekraft. Real Madrid ble tvunget til å selge spillere for å balansere bøkene og dermed var det rett og slett ikke mulig å hente spillere. Zidane fikk derfor ikke styrket troppen på noen særlig måte, med unntak av Martin Ødegaard. Nordmannen ble hentet tilbake fra Real Sociedad for å styrke dybden på midtbanen, men dårlige prestasjoner, skader og en strålende Modric gjorde at det ble lite fast spilletid på Ødegaard. I stedet for at troppen ble forsterket etter LaLiga-triumfen i sommer, ble den faktisk heller svekket.
Real Madrid solgte og lånte ut flere spillere som var viktige bidragsytere til dybden i troppen forrige sesong, samt spillere som hadde vært på utlån og kanskje kunne være med på å styrke laget inn mot den nye sesongen. Hakimi og Reguilón hadde tilbragt tid på utlån, men begge ble solgt videre til andre storklubber fremfor å få muligheten i Real Madrid. Det er mange årsaker til dette, og det er klart at man ikke kunne forutsett de skadeproblemene man kom til å spesielt på høyrebacken, men det er ingen tvil om at troppen hadde vært sterkere dersom de spillerne hadde vært der.
(Saken fortsetter under bildet)
I tillegg ble James Rodríguez solgt, Bale ble lånt ut til Spurs, og Mayoral og Ceballos ble sendt på nye utlån. Nå i vinter forlot både Jovic og Ødegaard klubben på lån. Verken Mayoral, Ceballos, Hakimi eller Reguilón var i klubben forrige sesong, men spesielt de to sistnevnte har vist sine kvaliteter andre steder. James og Bale har vist glimt av klasse, mens Mayoral banker inn mål med begrenset spilletid i Roma. Poenget er at selv om disse spillerne ikke nødvendigvis utfordrer noen i Real Madrids beste ellever, hadde de styrket bredden i troppen. Mange vil peke på nettopp bredden når man snakker om de viktigste årsakene til at Real Madrid vant ligaen i fjor, og det var nettopp den bredden som ble svekket i sommer. Den spillertroppen Zidane startet den nye sesongen med var altså svakere enn den han vant ligaen med i 2019/2020, hvor også styrken lå i det defensive fremfor det offensive. Det offensive ble ikke styrket, og bakover på banen har laget vært preget av langvarige skader på Carvajal og Ramos. Derfor har også resultatene blitt dårligere.
Fotball er ferskvare
Den klassiske klisjéen passer slående godt, ikke bare i Zidane-situasjonen, men i fotballverden generelt. Det skal ikke mange dårlige kamper til før en spiller kan gå fra helt til flopp. Det samme gjelder trenere. I sommer ble Zidane hyllet fra alle kanter for det han hadde klart med et relativt begrenset Real Madrid-lag. Han hadde ryddet opp i det defensive, og han hadde nok en gang vist hvorfor han var rett mann for Los Blancos. Fotballen var kanskje litt kjedelig; de slet fortsatt med å bryte ned lag som forsvarte seg godt, vant ofte 1-0 og scoret ikke flust av mål. Men det var effektivt og de vant kamper og trofeer, noe man kommer veldig langt med i Real Madrid.
Nå er tonen annerledes. Mange ønsker han bort og mener at andre trenere hadde fått angrepet til å flyte bedre. Jeg mener ikke at en trener bør få bli i en klubb kun basert på tidligere meritter. Det er kanskje Arsenal et godt eksempel på, hvor Arséne Wenger dessverre ble mislikt av en stor del av supporterne fordi resultatene ikke var gode nok over en alt for lang periode. Men for Zidane er det annerledes. Han vant ligaen forrige sesong, han vant Champions League tre sesonger på rad mellom 2016 og 2018. Ingen trener og intet lag har noen gang klart å forsvare en Champions League-tittel før Zidane og Real Madrid gjorde det. Og de gjorde to ganger. Forrige sesong viste Zidane at han kan tilpasse seg. Fotballen han spilte da Cristiano Ronaldo var i klubben er nok ikke like effektiv lenger, og laget scoret færre mål. Derfor måtte han fikse opp det i det defensive, noe han gjorde til bravur. Fjorårets Real Madrid-forsvar er faktisk et av de beste vi har sett i klubbens historie. Også i sin andre periode vant han to trofeer i sin første fulle sesong. Det var ikke Champions League, men han har fortsatt å sanke inn trofeer. Slikt blir fort litt glemt.
Mr. Real Madrid
Det er få navn man i større grad forbinder med Real Madrid enn Zinédine Zidane. Det er kanskje litt spesielt med tanke på at han faktisk spilte omtrent like mange kamper for både Juventus og Bordeaux, men for veldig mange er nok Zidane synonymt med Real Madrid. I hvert fall for den generasjonen som ble Real Madrid-fans etter 90-tallet. Han ble hentet til den spanske hovedstad av en nyvalgt Florentino Pérez i 2001, og på mange måter innledet Zidane den nye Galáctico-æren på begynnelsen av 2000-tallet. I årene som fulgte sluttet både Ronaldo, Beckham, Figo og Owen seg til Zidane i Real Madrid. Siden den tid har Zidane vært i Real Madrid, ikke bare som en av lagets mest innflytelsesrike spillere, men også som en av de mest suksessrike trenerne, noe som sier utrolig mye i tidenes mest suksessrike fotballklubb.
(Saken fortsetter under bildet)
Zidane kjenner klubben, fansen, spillerne og institusjonene som veldig få andre i verden gjør. Han forstår det presset spillerne har på seg og hvor nådeløse Bernabéu-publikumet og spansk presse kan være, nettopp fordi han har kjent på det selv. Både som spiller i fem år, men også som trener. I tillegg vet Zidane hvordan det er å være en verdensstjerne, en av de beste spillerne i verden, og hvordan det påvirker en fotballspiller. Dette trekkes ofte frem som hovedårsaken til at han lyktes såpass godt som det han gjorde i sin første periode i Real Madrid. At Zidane håndterte garderoben slik han gjorde, med alt fra Cristiano Ronaldo til Sergio Ramos og Gareth Bale, kun i kraft av å være Zidane, viser hvorfor han er riktig mann for Real Madrid. Også i 2021. Og spesielt i årene som kommer, hvor Real Madrid på nytt må ut på overgangsmarkedet for å hente verdensstjerner.