Bredde – noe av det viktigste for at et fotballag skal kunne lykkes, særlig når man konkurrerer på mange fronter i forskjellige turneringer. For Real Madrid var det nettopp denne bredden som ble avgjørende forrige sesong, da forsvaret ble revet i stykker av korsbåndskader. Over hele banen bidro spillere som Joselu, Brahim, Nacho og Modric med verdifulle minutter, noe som gjorde at laget aldri ble betydelig svekket av verken skader eller rotasjoner. Men det var tynt i forsvar, og vi må ikke glemme at Carvajal og Tchouaméni faktisk måtte danne stopperpar i toppkampen mot Girona.
Dette var aldri bærekraftig, og det ser vi konsekvensene av nå.
I sommer mistet Real Madrid også Nacho. Han var kanskje ikke så pålitelig som han hadde vært tidligere i karrieren, men han ble likevel en avgjørende spiller i sluttfasene av forrige sesong. Planen var at han skulle erstattes med det franske stoppertalentet Leny Yoro, men klubben var ikke villig til å betale de summene Lille krevde. Budskapet fra klubben var da klart: Yoro eller ingen. Til supporternes vantro og store frustrasjon.
Dermed gikk klubben i praksis inn i ny sesong med to midtstoppere.
David Alaba var nemlig fortsatt langt unna å komme tilbake fra sin korsbåndskade, og når kalenderen viser november vet vi fortsatt ikke når østerrikeren er klar. I tillegg vet vi nå veldig godt at det å være spilleklar og i kampform er to helt forskjellige ting. Virgil Van Dijk, kanskje verdens beste midtstopper de siste fem årene, brukte et år på å finne sitt toppnivå etter en korsbåndskade. Militão hadde også sine innkjøringsproblemer på våren i fjor. Å tro at Alaba kom til å spille en betydelig rolle før tidligst slutten av sesongen var naivt.
Og trenger vi i det hele tatt nevne Jesús Vallejo? Han var aldri tiltenkt noen rolle i dette laget, og den eneste grunnen til at han er der er fordi man ikke fikk solgt ham. De ti minuttene han fikk mot Alavés tidligere i sesongen viste oss det vi egentlig allerede visste, nemlig at han ikke er god nok.
Og så var det Rüdiger og Militão. Et helt fantastisk stopperpar på papiret, kanskje det beste i verden, men uten noen dekning eller mulighet for å rotere. Rotasjonen ble attpåtil forverret av skaden på Camavinga tidlig i sesong, som gjorde at Tchouaméni måtte spille på midtbanen. Dermed kunne det ikke roteres. Rüdiger har spilt flest minutter av samtlige Real Madrid-spillere denne sesongen, mens Militão ligger på femteplass på den listen. Han hadde vært høyere dersom han ikke hadde slitt med en skade for allerede en måneds tid siden. Nok en gang – dette var aldri bærekraftig.
Og til slutt skjedde det verste som kunne skje. Dominoene begynte å falle. Først var det Carvajal som røk alt av korsbånd og sener i kneet, og som nok ikke spiller fotball igjen før nærmere 2026. Tchouaméni, i tillegg til sin fryktelig formdupp, forstuet ankelen og er ute i måned. Og så i søndag, da Militão røk korsbåndet i kneet for andre gang på litt over et år og Lucas Vázquez pådro seg en strekkskade.
Dermed har det gått tomt for friske forsvarsspillere på førstelaget. Det er ingen høyreback, og på stopperplass er det kun Rüdiger. I går var det Castilla-spilleren Raúl Asencio som spilte sammen med tyskeren, mens Fede Valverde måtte vikariere på høyreback. Det er smått surrealistisk at verdens største fotballklubb ikke maktet å hente inn nok bredde i forsvar før denne sesongen, og nå står overfor en skadekrise i forsvar man knapt har sett maken til.
Kommer Real Madrid til å innse at de gjorde feil i sommer? Kommer de til å hente en forsvarsspiller eller to i overgangsvinduet åpner i januar? Eller blir vi nok en gang skuffet?
Skal vi tro rapportene fra den spanske hovedstad kommer Real Madrid til å hente minst en forsvarsspiller i januar. Spørsmålet er bare hvem. Det er svært få klubber som er villige til å slippe en nøkkelspiller midt i sesongen, så det vil ikke bli enkelt å finne kandidater som både har nivået og er tilgjengelige.
I følge de samme rapportene er det særlig ett navn som står frem: Aymeric Laporte. EM-vinneren skal være interessert i en retur til europeisk fotball og Real Madrid står frem som et aktuelt mål. Samtidig har klubben alltid vært tydelig på at de ikke ønsker å bruke mye penger, og det er nettopp det økonomiske som kan ende opp med å sette en stopper for denne overgangen. Laporte har en svært høy lønn og klubben han spiller for vil ha penger i retur.
Ellers gir overgangen mening. En venstrebent og erfaren midtstopper, som også er spansk. Men igjen kan altså Real Madrid ende opp uten forsterkninger fordi de tviholder på en strategi man har fått godt betalt for før, men som nå har ført til denne krisen.
Det virker helt utenkelig at klubben skal klare å hente spillere som er gode nok uten å overbetale. Sånn er markedet i januar, sånn har det alltid vært. Det er også grunnen til at Real Madrid sjeldent henter spillere midt i sesongen; det er for dyrt. Nå har man ikke et valg, man må forsterke seg.
Nå gjenstår det bare å se hvor langt Real Madrid er villige til å strekke seg for å hente en forsterkning i forsvaret. Hvis ikke det er langt nok må vi nok bare se for oss nok en vinter med de samme overskrifter. Overskriftene i MARCA som stadig vekk dukker opp, med tittelen «El fichaje es», på norsk: «signeringen er». Det kan godt hende at vi i januar ser denne overskriften nok en gang, men denne gangen med Alaba sitt navn bak. Og vi får bare håpe at de vet hva de driver med.