Det var en gledens dag for mange når det i sommer ble klart at Martin Ødegaard skulle returnere til Real Madrid, etter det som kan sies å ha vært en aldri så liten rundreise Europa rundt. Tilbakekomsten til Real Madrid har på ingen måter vært en dans på roser, og nordmannen hadde nok på forhånd sett for seg en helt annen skjebne enn det som til slutt viste seg å bli fasit for denne gang.
Etter å ha vært knallgod som et midtpunkt og en form for hovedattraksjon for Real Sociedad den første halvdelen av fjorårssesongen, så var det nok mange som mente han var overmoden for spill i Real Madrid. Fire mål og seks målgivende pasninger ble til slutt fasit etter en full sesong på utlån i Baskerland, hvor brorparten av målpoengene kom første halvdel av sesongen. Til tross for godt spill første halvdel av sesongen, så falt prestasjonene drastisk utover våren 2020. Etter hvert fikk han også påvist «jumper`s knee» , en kronisk slitasjeskade, som også blant andre Cristiano Ronaldo lider av. I ettertid kan man nok fastslå at det beste hadde vært om låneoppholdet i Real Sociedad fikk gått som planlagt, nemlig over to sesonger og at han ikke ble tilbakekalt allerede etter en. Under normale omstendigheter hadde nok det også skjedd. For sett rent objektivt på prestasjonene i hans over den første sesongen i La Liga, så var de langt fra så gode at de kvalifiserte til en tilbakekalling allerede nå. Hadde han holdt nivået fra de første par månedene gjennom hele sesongen, så hadde det muligens vært en annen sak.
Veid og funnet for lett
Men nå befinner vi oss midt i en verdensomspennende pandemi som påvirker verdensøkonomien, som igjen gjør at Real Madrid økonomiske forutsetninger kanskje ikke er like sikre som tidligere. Det er ikke til å legge skjul på at det er pandemien som er hovedårsaken til at Ødegaard fikk sjansen i Real Madrid allerede nå. I forkant av sesongen tenkte jeg at timingen hans var svært god, og at det sjelden hadde vært et bedre tidspunkt spille seg inn blant de 13-14 spillerne i Real Madrids hovedkjerne . Dette vel vitende om at Luka Modrić antageligvis hadde sett sine beste dager, samtidig som at Toni Kroos tidvis også har vært en skygge av selv. For å ikke snakke om Isco. På toppen av det hele tenkte jeg at han kunne konkurrere om offensive posisjonene med tanke på at klubben sårt har manglet kvalitet som kan støtte opp om Karim Benzema og det at Eden Hazard`s muskulatur har vist seg å være laget av krokan. Et drøyt halvår senere med fasit i hånd, så kan vi fastslå at han ikke klarte det på tross av det som burde vært god timing. Dessverre greide han ikke gjøre stort nok inntrykk hos Zinedine Zidane de gangene han faktisk fikk muligheten, og i en klubb som Real Madrid handler det om å gripe de mulighetene man får med jerngrep. I alle fall om tålmodighet er mangelvare.
Alt som har skjedd på Valdebebas og i garderoben det siste halvåret er vanskelig å konkludere med, men at Zidane ikke har blitt overbevist over det han har sett er rimelig å anta. Om kjemien mellom Zidane og Ødegaard ikke er slik den burde være, eller om det er andre ting som gjør at han plutselig ikke får muligheten lengre er vanskelig å si. Om man bare leser aviser og følger med på uttalelser fra supportere rundt om, så kan man vel fort tolke det dit hen at Zidane kunne gjort ting betydelig annerledes hva angår Ødegaard og for så vidt en rekke andre spillere. De mest ekstreme vil vel også hevde at det er utelukkende Zidanes skyld at Ødegaard ikke har lykkes. Hundre prosent fasit får vi nok ikke, men jeg tenker at de neste månedene vil gi en indikasjon. Nå skal Ødegaard nok en gang vekk fra Real Madrid, denne gangen til Premier League og Arsenal. Om det nå er slik at Zidane har feilvurdert Ødegaards ferdigheter totalt, så vil det vel ikke være helt urimelig å vente seg at han vil få rikelig med spilletid i Arsenal ut sesongen.
Først og fremst synes jeg Arsenal hørtes ut som en god ide. Det var i alle fall den aller første tanken som streifet meg når jeg visualiserte Ødegaard i Arsenal-drakten, spesielt med tanke på at de tidvis har manglet en offensiv kreatør denne sesongen. I tillegg, så dro nettopp Mesut Özil til Tyrkia. I mitt hode ble dette plutselig to pluss to som igjen blir fire, men om det nå er slik at Ødegaard skal erstatte Özil, så bytter han jo i praksis en plass på benken i Madrid mot en plass på tribunen i London. Nei, ved nærmere ettertanke er jeg langt mer skeptisk til dette lånet. En av grunnene til akkurat det, det er at Arsenal kanskje er den største vinneren oppe i det hele. De får en spiller som de kan disponere helt som de selv vil, men som de egentlig ikke har noen åpenbar grunn til å satse hundreprosent på. For Ødegaards del er det langt flere fallgruver enn hva det er av mulige oppturer, selv om den mulige oppsiden kan være enorm. Skulle han mot formodning spille seg inn i Arsenal og samtidig storspille, så vil det siste halvåret på mange måter glemt. Skulle så skje vil nok Zidane tape ansikt, mens franskmannens kritikere vil få rett. Akkurat det lever nok Real Madrid fint med, spesielt med tanke på at nordmannens markedsverdi nok en gang skyter til værs. Nå er riktignok veien til mai og at Ødegaard har tatt Premier League med storm heller lang og kronglete, for det er som nevnt flere mulige fallgruver ved denne låneavtalen.
Flere varsellamper
For å starte med en av disse fallgruvene, så er det jo dette kneet. Norsk media har lenge skrevet om dette kneet og på mange måter brukt det som en unnskyldning de gangene han har spilt dårlige kamper, i alle fall slik jeg har oppfattet det. Det kan godt være at norsk media har rett, og at dette kneet er såpass dårlig at han spiller ujevnt. Min umiddelbare tanke er i alle fall da om Premier League er noen god ide, for selv om nivået nødvendigvis ikke er høyere i England enn i Spania, så er intensiteten en helt annen. Med andre ord er det litt andre fysiske krav i England, enn det som kanskje er tilfellet i Spania. Om dette kneet har vært så plagsomt det siste året, så tenker jeg at det er et forferdelig tidspunkt å dra til Premier League på.
Et annet aspekt som gjør meg litt lunken til dette utlånet er litt det jeg var inne på tidligere, nemlig det at Arsenal er den eneste opplagte vinneren i denne saken. Londonklubben er på mange måter den parten som legger premissene det neste halvåret, og det er ikke akkurat slik at de har veldig mye å tjene på å være tålmodige med Ødegaard. Nå er riktignok Arsenal ikke det de engang var, men det er likevel toppidrett, så skulle han ikke prestere i løpet av de to-tre første kampene er jeg stygt redd for at det kan bli mye benk det neste halvåret. I tillegg vil det nok være langt mer attraktivt for Arsenal å gi minutter til sine egne lovende talenter, i stedet for en innlånt nordmann fra Real Madrid som kun skal være der de neste fem månedene.
En siste ting som gjør meg litt skeptisk til det hele er Arsenal tilsynelatende gode form den siste måneden. Det så lenge bekmørkt ut for relativt ferske Mikel Arteta, men resultatene den siste fire ukene tyder på at han etter hvert har funnet ut av ting. Akkurat det er nødvendigvis ikke positivt for en ny spillere som ønsker å etablere en fast plass. For det er jo akkurat det Ødegaard søker seg mot, det er jo regelmessig spilletid og tillit. Slik jeg ser det, så er Ødegaard i utgangspunktet tiltenkt tier-rollen i Artetas 4-2-3-1 formasjon, selv om han nok også kan spille på en av vingene. For som en av to sittende midtbanespillere blir han alt for lett. Om det er tier-posisjonen han først og fremst er tiltenkt, så er det Willian og Emile Smith Rowe han skal konkurrere mot. Det burde jo være overkommelig, men om unge Rowe fortsetter å imponere, så er det jo ingen grunn til å tro at det er i Arsenals ønske å benke han for at Ødegaard skal spille. I så fall må Ødegaard vise sitt absolutte maksnivå og virkelig tilføre dette Arsenal-laget noe helt spesielt, noe han nok kan være kapabel til om han finner formen han hadde høsten 2019. På vingene virker Bukayo Saka og Pierre-Emerick Aubameyang å være to soleklare førstevalg, i tillegg til at det er flere andre alternativ; deriblant 800-millioners mannen Nicolas Pépé, med andre ord spørs det hvor aktuell han egentlig er til å spille på en vingene.
Jeg er ikke akkurat i skyene dersom Arsenal viser seg være neste destinasjon og i skrivende stund hadde jeg nok helst sett at han dro til en klubb på midten av tabellen i Spania eller Italia hvor han hadde vært garantert spilletid, men jeg lar meg gjerne motbevise og overbevise. Og skulle han få fart på sakene i Arsenal, så er oppsiden både for han selv og Real Madrid helt enorm. Den som intet våger, intet vinner.