Dette er en kommentar skrevet av Shayan Jalilian. Den gjenspeiler hans egne meninger og tanker.
Real Madrid nyter gode dager under Carlo Ancelottis ledelse. Etter flere år hvor defensiv soliditet – eller kjedelig fotball om du vil – har stått i fokus, sprudler endelig laget offensivt med fine mål, lekre driblinger og uforglemmelige øyeblikk. Det er det man lever for å se på som supporter. Det å gå rundt hele uken og glede seg til Real Madrid-kamp, det er en følelse jeg har savnet.
Jeg har først og fremst lyst til å trekke fram at dette ikke er ment som kritikk mot Zinedine Zidane. Jeg mener franskmannen fikk for lite honnør for det han utrettet i løpet av sin tid i den spanske hovedstaden, og alle trofeene han vant med klubben taler for seg selv. Men samtidig mener jeg tidspunktet for å skille lag var helt riktig. Det er selvsagt ikke kun ham det stod på, men jeg kan ikke huske sist det var så lite engasjement og entusiasme rundt klubben som det var forrige sesong. Det var en blanding av svake prestasjoner, mange skader på sentrale spillere, få nysigneringer og en fotball som først og fremst baserte seg på å holde tett bakover.
Denne sesongen har vi sett en helt ny utgave av «Los Blancos». Endelig hopper supporterne opp av sofaen for å feire mål og spennende kamper, endelig har de offensive spillerne slått ut i full blomst og endelig er man i ferd med å innse at spillere som Vinicius Jr., Rodrygo Goes, Marco Asensio m.fl er spillere som kan levere varene – hvis de får tillit og en system som lar dem utfolde seg.
– Denne troppen er full av kvalitet og kreativitet, sier Carlo Ancelotti på pressekonferansen foran lørdagens Villarreal-kamp.
Det stemmer, men det var likevel ingen garanti for at vi skulle få se det vi ser nå før sesongen. Da virket det som at den ene dårlige nyheten ble etterfulgt etter den andre. Skepsisen var stor blant ekspertene da Real Madrid ansatte Ancelotti – en trener som har hatt en «formkurve» som bare har pekt nedover etter at han fikk sparken i Real Madrid i 2015. Skepsisen ble enda større da Florentino Pérez bestemte seg for å kvitte seg med Sergio Ramos og Raphäel Varane. To grunnpilarer i midtforsvaret.
Men foreløpig har den italienske treneren trykket på de riktige knappene. Han har den fulle støtten til klubbens supportere, og har vist at han forstår hvordan Real Madrid som klubb fungerer. Han klager aldri, behandler alle spillerne bra og har en naturlig respekt i troppen. Det kommer man svært langt med i Madrid. Han er ingen «coach» i mine øyne, men mer enn «manager», en leder av rang.
Så skal det sies at selv om alt er fryd og gammen for øyeblikket, vet vi alle at man i Madrid kun vurderes basert på én ting; hvor mange trofeer man står igjen med når kalenderen viser mai 2022. Det er Ancelotti fullstendig klar over selv også.
– Det er for tidlig å konkludere. Det gjør jeg etter sesongen. Det er det som er min tanke. Ting går bra for oss for tiden, men vi vet at det vil komme vanskelige tider også, og da må vi være forberedt på å takle dem så godt som mulig, sier Real Madrids trener.
Inntil videre skal jeg lene meg tilbake i godstolen, skru på TV’en, opp med lyden og nyte Real Madrid. Nyte at klubben i vårt hjerte er tilbake med offensiv og underholdende fotball. Nyte Vinicius Jr. som endelig er i ferd med å slå ut i full blomst og nyte Karim Benzema, som i likhet med god vin, bare blir bedre og bedre med årene. Jeg gleder meg til kampen mot Villarreal.