Harald Natviks spesialer

En myte begraves

Et dykk i arkivet: Det er på tide å begrave myten om hvordan Real Madrid har opparbeidet seg sin formue en gang for alltid. Historien om Ciudad Deportiva.

Ettersom en del av våre medlemmer ikke har lest denne artikkelen, trekker vi den opp fra arkivet nå. Den ble skrevet den 3. desember 2006 som et resultat av at misforståelsene rundt Real Madrid, og dermed kunne myten om salget av det gamle treningssenteret endelig begraves. På nytt kommer den samme myten opp fra enkelte personer og kanskje kan denne artikkelen hjelpe på å begrave myten – en gang for alltid.

Et forskrekkende stort antall personer innenfor fotballen og i media har nå i flere år fortalt om hvordan Real Madrid er sentralmakten i Spania sin klubb og hvordan man ble gitt store pengesummer for å slette sin gjeld på starten av 2000-tallet. Disse teoriene er det mange om og myten flyter videre.

Selv om flere utvalg – både nasjonale i Spania og en uavghengig kommisjon fra EU – har sett på salget av eiendommen i Madrid og konkludert med at det ikke en gang var grunnlag for en sak om at klubben ble gitt penger av Madrid kommune eller den spanske stat, så har dette ikke fått like stor spalteplass i media spekulasjonene har fått.

Nå sist var fotballbladet Josimar ute med samme myten og kom med flere påstander. Påstander hvor man overså EU sin konklusjon i november 2004 og heller fokuserte på påstandene fra mars 2004.

Vi siterer fra Josimar:

«I senere tid har EU-kommusjonen fastslått at kommunen betalte grov overpris, og konkluderte med at kommunen subsidierte klubben gjennom salget, noe som er strengt ulovlig ifølge EUs regelverk. Verken kommunen eller Real Madrid fikk sanksjoner etter det kontroversielle salget»

Vi har vært i kontakt med Josimar Fotball og bedt dem om å trykke en beklagelse og en rettelse av påstanden.

Det er uansett på tide å gravlegge denne myten en gang for alltid og øke kunnskapsnivået hos enkelte personer. Denne artikkelen vil vise at det EU fastslo ikke var hva som blir hevdet, men det motsatte. Det er flere gråsoner i denne saken, men konklusjonen til EU sin kommisjon var aldri at kommunen betalte en grov overpris og at klubben hadde fått skjult støtte fra kommunen og/eller den spanske stat.

Real Madrid sin gjeld

Real Madrid hadde en betydelig gjeld på slutten av 1990 – tallet og man hadde store økonomiske problemer grunnet daværende president Sanz sitt økonomiske vannstyre av klubben. På et tidspunkt gikk hele 60-70% av inntenktene til betaling av renter på lån og til lønn til spillerene. Man var kommet inn i en ond sirkel i Madrid og enkelte personer som Beckenbauer i Munchen etterlyste en reaksjon fra UEFA og ville at organisasjonen skulle nekte Real Madrid spill i Europa grunnet deres gjeld. Selv om Real Madrid hadde en betydelig gjeld, så hadde man store verdier i eiendommer i Madrid, noe som gjorde at det ikke var noe problem å få lån i diverse banker. Inngangen inn i et nytt årtusen skulle bety en ny periode for Real Madrid og mannen som fikk klubben opp på et nytt nivå, het Florentino Perez.

Florentino Perez og salget av klubbens eiendom

Florentino Perez vant som kjent presidentvalget i Madrid sommeren 2000 ved å personlig betale ut utkjøpsklausulen til Luis Figo som en gave til Real Madrid og alle klubbens medlemmer – tilsynelatende først gang noe slikt hadde skjedd siden klubben ble dannet i 1902. Det må her også nevnes at en artikkel i Marca senere hevdet at denne summen ikke ble dekket av Pérez, men av klubben. Selv om dette var en viktig overgang for Real Madrid, så var det enda viktigere hva Perez gjorde videre. Perez begynte straks med arbeidet rundt hvordan man skulle bli gjeldsfri i Real Madrid.

Florento Perez var en meget dyktig forretningsmann og klarte gjennom sine erfaringer å få til en avtale om et salg av Real Madrid sin store eiendom midt i Spanias hovedstad.

Ciudad Deportiva lå langs Castellan i et finansområde i Madrid hvor det var behov for økt kapasitet for kontor lokaler. Selve området som Madrid eide var ikke regulert for utbygging av kommersiell art (ikke lov å bygge kontorbygg, foretningslokaler, butikker, osv.) Derfor hadde det tidligere vært svært lite å hente for Real Madrid ved et salg, ettersom ingen aktører var villig til å betale mye penger for et område de ikke kunne benytte til foretningsmessig drift. Real Madrid hadde også flere ganger blitt tilbudt å selge området, men var ikke interessert i et salg med mindre området ble omregulert.

I 2000 ble dette området omregulert av kommunen, noe som igjen åpnet for et salg av eiendommen til Real Madrid. Gjennom en avtale med kommunen solgte klubben og Madrid kommune eiendommene gjennom offentlige annbudskonkurranser, til 4 selskaper; Repsol YPF, MAM (Murtua Automovilistica de Madrid), Sacyr Vallehermoso og OHL. Disse fire selskapene er nå i sluttfasen med å bygge sine respektive hovedkontor i Madrids mest sentrale finansområde, mens Real Madrid på sin side gjennom sin reduserte andel tjente i underkant av €500 millioner.

Finansområdet i den nordlige delen av Madrid langs Castellana kan i norsk målestokk sammenlignes med Aker Brygge området i Oslo, eller mer internasjonalt med London’s City, og det er derfor en naturlig forklaring bak den høye prisen som ble betalt. At klubben ikke ville selge området før det ble omregulert er også i aller høyeste grad forståelig ettersom klubbes eiendom var utelukkende omkranset av områder klarert for kommersielt bruk. All fornuft tilsa derfor at også dette området måtte omreguleres med tiden noe som naturlig nok ville øke prisen på området.

Gjennom denne avtalen sikret Florentino Perez klubben flere milliarder, noe som igjen gjorde at man kunne slette gjelden, investere i nye spillere, kjøpe tilbake kommersielle rettigheter, bygge Ciudad Real Madrid osv.

Nettopp denne handelen er punktet som en del ikke har nok kunnskap om og det har oppstått mange misforståelser.

Enkelte personer innenfor media og i fotballverden har stilt seg kritiske til denne handelen og hevdet at Real Madrid fikk for mye penger for sin eiendom og at det var snakk om særbehandling. Det var mange spekulasjoner rundt salget av treningsanlegget og påstanden var som følgende:

Madrid-kommune hadde betalt en sum som var høyere enn hva de private aktørene hadde ville ha gjort og dermed ville dette vært en skjult statlig støtte til klubben slik at den kunne slette sin gjeld.

EU sin uavhengige kommisjon

Som et resultat av dette startet EU en egen uavhengig kommisjon som skulle se på salget for å vurdere om det eksisterte et grunnlag for å undersøke videre om man hadde brutt regelverket. Etter å ha startet de første undersøkelsene i mars 2004, kom det en konklusjon allerede i november 2004

«I can confirm that the Commission has closed the case after concluding there was no transfer of state resources to the Spanish club,»

Dette var konklusjonen av EU kommisjonen sin rapport i 2004. (Reuters november 2004)

Man skulle jo tro at alle misforståelsene sluttet med dette, men dessverre fikk denne konklusjonen lite spalteplass i media og veldig mange fikk aldri disse opplysningene.

Videre ble avtalen godkjent av praktisk talt alle politiske og sosiale krefter: De politiske partier PP, IU, UGT og CC.OO, virksomhetsorganisasjonen og Foreningen for sammenslutningen av naboer. Aldri før hadde en handel av denne størrelse gått gjennom med så stor politisk og sosial forståelse og hjelp.

I tilegg fikk Madrid kommune blant annet et 12 hektar grønt område. Real Madrid fikk som konsekvens av denne avtalen om sin jord på Paseo de la Castellana mindre byggetillatelse en det som var beskrevet vedrørende området.

EU kommisjonen sin jobb var å undersøke om det var noe grunnlag for å reise en sak og det var det aldri. Denne første undersøkelsen i april 2004 var en innledende undersøkelse før en offisiell undersøkelse ville bll foretatt om den første innledende konkluderte med at det var grunnlag for å undersøke saken videre.

Vi siterer:

1) The first step is to contact the national authorities. If no appropriate solution is found, the Commission can:

2) open formal infringement proceedings, first sending a ‘letter of formal notice’ and then a ‘reasoned opinion’

3) refer the case to the European Court of Justice for a ruling

Den innledende undersøkelsen gjort av kommisjonen fastslo at det ikke var noe grunnlag for å ta saken videre og altså var det heller aldri aktuelt å ta den til domstolene. Det hadde ikke vært noe skjult støtte fra kommune eller stat til Real Madrid. Undersøkelsene av Real Madrid kom aldri lengre enn til det første steget.

Mer om hvordan EU setter i gang en granskning via en kommisjon kan dere lese om her

Det er viktig å kjenne til de faktiske verdiene som lå i eiendommen og det har vi prøvd å få frem i denne artikkelen. Bare ved å se på bildet av de fire skyskraperne i Madrids finansielle senter, får man et visst inntrykk av hvor mye private selskaper ville satse på området hvor Ciudad Deportivo en gang stod. Disse fire skyskraperne er bygget på Real Madrid sin tidligere eiendom i Madrid sentrum.

Konklusjon

Real Madrid måtte i April 2005 gå ut med en offisiell pressemelding for å avvise alle spekulasjonene rundt denne handelen fra media sin side, og vi får håpe at man ikke vil trenge å gjøre noe lignende igjen. Forhåpentligvis kan media og enkelte personer en gang for alltid opparbeide seg opplysningene om denne saken i stedet for å spinne videre på myten om at Real Madrid har blitt gitt store pengesummer under Perez sitt styre for å slette gjelden.

Real Madrid solgte sin store eiendom i Madrid og man kunne dermed også få en videre økonomisk og sportslig utvikling. Denne avtalen var en avtale som gavnet både klubben og Madrid kommune og verdien som lå i eiendommen var like store som det handelen skulle tilsi. Det er ingenting som tilsier at kommunen tapte penger på denne avtalen – og ikke overraskende hadde den enorm politisk støtte fra alle politiske parti. Avtalen var glimrende for Real Madrid, Madrid kommune, de private aktørene og til syvende og sist også den spanske stat.

Avslutningsvis kan vi nevne at AS i 2009 skrev at FC Barcelona, i sammarbeid med kommunen i den katalanske storbyen, ønsket å få området til Mini Estadi i sentrum omregulert, for å slik kunne selge eiendommen for mye høyere pris. Det var da snakk om verdier på rundt €350-500mil, altså en lignende sum som den Real Madrid endte opp med i 2001. Også her ønsket klubben å sammarbeide med kommunen for å få til en så god avtale som mulig for begge parter og også her kan man argumentere for at det er logisk å omregulere området all den tid en by forandrer seg mye på mange tiår og det skal utvikles nye sentere for butikker og bygninger. Allerede i 2007 hadde styret i Barcelona stemt ja til Laporta sitt forslag om å selge Mini Estadi, men året etterpå slo finanskrisen inn og derfor var det ikke rart at klubben måtte prøve å øke verdien på eiendommen ved å få området omregulert.

Da Sandro Rosell tok over presidentskapet i 2010 gikk han i mot sin forgjenger – slik nye ledere gjerne gjør – og bekreftet at klubben ikke ønsket å selge eiendommen. Det kan ha hatt noe med at klubben ikke skal ha fått området omregulert, på grunn av protester fra representater i nabolaget, og/eller verdien var for lav.

Legg inn en kommentar