Florentino Pérez
Medlem nr. 1 484
President: 2000–2006, 2009–d.d.
Trofeer vunnet som president: 57+
Valgkampslagord: «Mucha historia por hacer» (Mye historie gjenstår å skrive)
Trenervalg: José Mourinho (avtale angivelig klar)
Enrique Riquelme
Medlem nr. 41 736
Grunnlegger og styreleder, Grupo Cox
Faren Enrique Riquelme de la Torre var klubbdirektør under Ramón Calderón (2006–2009) Bankgaranti: €187 mill.
Valgkampslagord: «Patrimonio y Futuro» (Arv og fremtid)
Trenerpreferanse: Jürgen Klopp (rapportert)
Del 1: Bakteppet
Den 12. mai 2026 kalte Florentino Pérez til en haste pressekonferanse på Ciudad Real Madrid. Mange forventet en avskjed, men i stedet fikk vi en kampklar 79-åring som lanserte presidentvalget, hele tre år før mandatperioden er over.
«Jeg beklager å måtte informere dere om at jeg ikke trekker meg» åpnet han med, før han begrunnet beslutningen med det han beskrev som en organisert kampanje mot klubbens og hans egne interesser som har pågått så langt i 2026.
Konteksten var tung. Real Madrid avsluttet LaLiga-sesongen på andreplass, åtte poeng bak Barcelona. Álvaro Arbeloa, som overtok etter Xabi Alonso i januar, bekreftet umiddelbart at han gir seg. For andre sesong på rad sto klubben uten et eneste trofé. Rykter om Pérez’ helse og økende misnøye blant socios hadde skapte press som selv den mektigste fotballpresidenten i verden ikke kunne ignorere.
Pérez valgte å gå i angrep. Ved å lansere valget tidligere tok han kontroll over narrativet og i et system der kandidater må ha vært medlemmer i minst 20 år og personlig garantere 15 prosent av klubbens budsjett, ca 187 millioner euro, har tidligere valg vist at ingen kan utfordre presidenten. Det siste reelle presidentvalget fant sted i 2006, da Ramón Calderón vant valget over nettopp Perez.
Denne gangen ser det ut som at det kan bli annerledes. Enrique Riquelme leverte sitt kandidatur personlig på Valdebebas lørdag 24. mai, og valgkommisjonen godkjente det samme dag. For første gang på 20 år skal Real Madrids medlemmer faktisk stemme. Datoen er satt til søndag 7. juni på Ciudad Real Madrid.
Del 2: To visjoner for Real Madrid
Pérez: Mannen som bygde det moderne Madrid
Da Florentino Pérez vant presidentvalget mot Lorenzo Sanz i juli 2000, overtok han en klubb med nesten 300 millioner euro i gjeld og et lag som endte på femteplass i LaLiga den sesongen.
Det som fulgte etter var kanskje den mest dramatiske endringen en klubb har gått gjennom i fotballhistorien. Pérez behandlet klubben som et forretningsprosjekt. Han solgte treningsanlegget, restrukturerte inntektsmodellen, og lanserte Galácticos-æraen med Figo, Zidane, Ronaldo og Beckham. I dag omsetter Real Madrid for over 1,2 milliarder euro årlig, den første fotballklubben som passerte milliard grensen, og Forbes verdsetter klubben til rundt 6,75 milliarder dollar. Fra nesten konkurs til verdens mest verdifulle fotballklubb. Det er Pérez’ arv.
Pérez’ mest innflytelsesrike signeringer:
| Spiller | År | Fra | Sum (€) | Innflytelse |
|---|---|---|---|---|
| Luís Figo | 2000 | Barcelona | 60 mill. | Startet Galácticos-æraen, verdensrekord |
| Zinédine Zidane | 2001 | Juventus | 77 mill. | Verdensrekord, CL-finale mål 2002 |
| Ronaldo Nazário | 2002 | Inter | 45 mill. | 104 mål på 177 kamper |
| David Beckham | 2003 | Man United | 37 mill. | Kommersiell gullgruve, LaLiga 2007 |
| Cristiano Ronaldo | 2009 | Man United | 94 mill. | 450 mål, toppscorer gjennom tidene og tidenes beste Madrid-spiller |
| Luka Modrić | 2012 | Tottenham | 35 mill. | Ballon d’Or 2018, midtbane maestro |
| Toni Kroos | 2014 | Bayern München | 25 mill. | Fem CL-titler, røverkjøp, midtbane maestro |
| Gareth Bale | 2013 | Tottenham | 101 mill. | Avgjørende mål i to CL-finaler |
| Vinícius Júnior | 2018 | Flamengo | 45 mill. | Utviklet til verdensstjerne |
| Kylian Mbappé | 2024 | PSG | Gratis | Generasjonstalent, foreløpig blandet følelser blant fansen |
Sportslig er tallene like imponerende. 57 trofeer under hans ledelse for hele organisasjonen, 7 Champions League-titler, og en periode mellom 2014 og 2024 der klubben vant Europas gjeveste trofe 6 ganger på 11 sesonger. Ingen president i fotballhistorien kan vise til noe tilsvarende. Kampanjebanneret hans, hengt opp på en bygning nær Bernabéu, lister de 7 byene der triumfene fant sted. Slagordet er «Mucha historia por hacer», mye historie gjenstår å skrive.
Onsdag 28. mai presenterte Pérez sitt kandidatur offisielt på Meliá Castilla Hotel foran nesten 1 800 fremmøtte. Klubblegender som Ronaldo Nazário, Roberto Carlos, Pirri og Santiago Solari var til stede for å støtte ham. Ronaldo Nazário gikk opp på scenen og sa: «Du er den beste og skal fortsette å være den beste. Socios kommer til å være takknemlige for alt du har gjort og alt du kommer til å gjøre.»
Men Pérez nøyde seg ikke med å feire sin egen arv. Han gikk direkte til angrep. «I flere måneder har jeg sett en skygge-kampanje mot Real Madrid» sa han, før han knyttet Riquelmes kandidatur direkte til Calderón-æraen. «Det er de samme folkene fra den mest uhyggelige perioden i Real Madrids historie. De som stjal socios’ suverenitet på en generalforsamling. Nå stiller sønnene og svogerne opp. De kommer ikke for å tjene Real Madrid, men de kommer for å tjene seg selv på bekostning av Real Madrid» Han angrep også Riquelmes økonomiskgaranti: «Forstår dere at noen som ber om kreditt for sine egne selskaper har soliditet til å lede Real Madrid? Nå forstår vi hvorfor ingen spanske banker ga ham garantien»
Men det er nettopp her spørsmålet melder seg. Har fotballen løpt fra Pérez? De siste to sesongene uten et eneste trofé er ikke et uhell. Tre forskjellige trenere på under to år (Ancelotti, Xabi Alonso, Arbeloa). Ingen langsiktig sportslig plan. Real Madrid har hatt 13 forskjellige trenere siden Pérez tok over i 2000, og beslutningene rundt ansettelser og spillerkjøp hviler tilsynelatende på hans skuldre. Når det systemet fungerer, er resultatene spektakulære. Når det ikke gjør det, blir feilene kostbare.
De kostbare feilkjøpene:
| Spiller | År | Fra | Sum (€) | Hva gikk galt |
|---|---|---|---|---|
| Eden Hazard | 2019 | Chelsea | 100+ mill. | 7 mål på 76 kamper, konstant skadet |
| Luka Jović | 2019 | Frankfurt | 60 mill. | 3 mål på 51 kamper, solgt gratis |
| Kaká | 2009 | AC Milan | 67 mill. | Skadepreget, aldri den samme spilleren |
| James Rodríguez | 2014 | Monaco | 75 mill. | Strålende første sesong, deretter marginal |
| Jonathan Woodgate | 2004 | Newcastle | 18 mill. | Selvmål og rødt kort i debuten |
Kontrasten mellom de to tabellene forteller sin egen historie. Mourinho som trenervalg, en 63-åring som sist ledet klubben for over et tiår siden, føles for mange som et signal om å se bakover, ikke fremover. Pérez insisterer på at medlemmene alltid har vært og skal forbli eierne av Real Madrid. Men spørsmålet om salget av minoritetsaksjepost på opptil 10 prosent, presentert på generalforsamlingen i november 2025, har skapt usikkerhet om hva «medlemseid» betyr i praksis.
Riquelme: «En ny syklus»
Enrique Riquelme er 37 år gammel og er grunnlegger av energiselskapet Grupo Cox. Hans far, Enrique Riquelme de la Torre, satt i klubbstyret under Ramón Calderóns presidentperiode. Riquelme junior ble registrert som socio allerede som barn, og vurderte å stille mot Pérez allerede i 2021, men trakk seg den gangen på grunn av tidspress. Denne gangen går han hele veien, og stiller en personlig bankgaranti på 187 millioner euro for å kvalifisere seg, angivelig etter at flere spanske banker først nektet å gi han lånet.
Men det er ideene, ikke bakgrunnen, som definerer kandidaturet hans. Riquelme åpnet sitt kampanjehovedkvarter rett overfor Bernabéu søndag 25. mai, under slagordet «Patrimonio y Futuro», altså arv og fremtid. Han tilbrakte dagene etter med å besøke socios, blant annet på supporterklubben El Rincón de Toñín, der han lyttet til bekymringer om alt fra billettilgang til fordelinger av sesongkort.
Kampanjen hans kretser rundt tre pilarer.
Den første er demokratisering. Riquelme argumenterer for at vanlige socios gradvis har blitt dyttet ut av klubben de eier. «Sesongkortinnehavere er privilegerte, men vanlige medlemmer føler seg glemt» sa han i et intervju. Svaret hans er det mest konkrete forslaget i hele valgkampen: «Ciudad del Socio», altså medlemsbyen. Prosjektet innebærer en ombygging av Valdebebas til et fellesskapssenter bygget rundt Madridismo. I sentrum står et «Club House» på 22 000 kvadratmeter, et sosialt samlingssted der socios kan se bortekamper, tilbringe tid med familien og delta på arrangementer. «Det skal bli hjemmet til Madridistas» sa Riquelme. «Et sted der hver supporter vet at dette er deres hus». Planen inkluderer også en ny basketballarena med 15 000 seter, en utvidelse av Alfredo Di Stéfano-stadion til 20 000 seter (med kamper for Real Madrid Femenino på Bernabéu), en plaza med plass til 25 000 mennesker foran storskjerm, utendørs svømmeanlegg, 11 nye fotballbaner, 41 padel- og tennisbaner og et auditorium for 1 500 tilskuere. Han vil kutte medlemsavgiftene med 50 prosent, gjøre 10 000 sesongkort tilgjengelige gjennom loddtrekning, og innføre en ny billettmodell der sesongkortinnehavere mottar 70 prosent av videresalgsprisen. «Mellom 2004 og 2026 mistet Real Madrid sin essens, og medlemmene mistet sin klubb» begrunnet han forslagene sine med.
Den andre er motstand mot privatisering. Riquelme har gjentatte ganger advart om at dette kan bli det siste valget i tradisjonell forstand dersom klubben åpner for ekstern eierskap. Han har utfordret Pérez til å legge frem sitt privatiseringsforslag i en offentlig debatt, en debatt Pérez foreløpig ikke har akseptert. «Det har gått over 20 år siden Real Madrid hadde denne typen debatt» sa han. «Vi har oppfylt alle krav på vår side. Nå ber vi om diskusjon»
Den tredje er profesjonalisering av den sportslige strukturen. Riquelme vil ansette en sportsdirektør, noe Real Madrid aldri har hatt under Pérez, og har lovet å offentliggjøre navnet før valget. Det samme gjelder trenerspørsmålet. I et intervju med COPE hevdet han å allerede ha en avtale med en potensiell trener, mens han i samtale med ABC beskrev Jürgen Klopp som en profil han «elsker». RadioMarca melder at Raúl González er det mer realistiske alternativet. Riquelme har også hevdet at han har avtaler med to internasjonale stjerner som han planlegger å avsløre før valgdagen, ifølge El Confidencial har hans representanter allerede begynt samtaler med Erling Haaland og Rodri Hernandez. Hvor mye av dette som materialiserer seg før 7. juni, gjenstår å se.
Riquelme kalte sparkingen av Xabi Alonso en «feil» og Arbeloa-perioden et «eksperiment» klubben ikke burde ha tillatt. «Det var riktig å hente Alonso, og feil å sparke ham. Du kan ikke bygge et prosjekt på tre måneder. Han manglet tid og beslutningsmyndighet» At ingen Real Madrid-spillere ble tatt ut i Spanias VM-tropp forsterket poenget hans. «Det gjør meg trist. Men det er realiteten etter år uten profesjonell ledelse. Når sportslige beslutninger tas på kontorer av folk som ikke kan sportslig ledelse, skjer slike ting»
Han har også kritisert Bernabéu-renoveringen, som har overskredet budsjettet til anslagsvis 1,7 milliarder euro. «Setene er pakket tettere sammen, de er mindre, du må gå ti minutter før pause bare for å kjøpe en drink og en snack. Er dette renoveringen etter 1,7 milliarder euro?» Han vil flytte konserter vekk fra Bernabéu og over til den nye arenaen i Valdebebas, og hevder at stadionrenoveringen ikke har generert den forventede inntekten.
Del 3: Hva som egentlig står på spill
Dette valget handler om mer enn hvem som sitter i presidentstolen de neste fire årene. Det handler om hva slags klubb Real Madrid skal være, og om klubben kan konkurrere slik den er organisert i dag.
Privatiseringsspørsmålet er det mest grunnleggende, og det kan ikke forstås isolert. Europeisk fotball har gjennomgått en strukturell endring det siste tiåret. Statseide fond fra De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Qatar har kjøpt opp klubber og tilført dem kapital i en størrelsesorden som medlemseide klubber ikke kan matche. Manchester City, PSG og Newcastle opererer med ressurser som ikke er bundet av billettinntekter, TV-avtaler eller kommersielle partnerskap alene. De kan absorbere tap, overby konkurrenter og bygge infrastruktur i et tempo som tradisjonelle klubber rett og slett ikke kan følge. Da Kylian Mbappé forlot PSG på en gratis overgang i 2024, var det et sjeldent unntak. Kampen om de neste generasjon stjerner vil i økende grad stå mellom statseide prosjekter med tilnærmet ubegrensede midler.
Real Madrid er, sammen med Barcelona, Athletic Club og Osasuna, en av fire gjenværende medlemseide klubber i LaLiga. Pérez har alltid insistert på at han verner om denne modellen. «Vi har vært, er og skal forbli herrer over vår egen skjebne» sa han onsdag kveld. Men spørsmålet om en minoritetsaksjepost på opptil 10 prosent, presentert på generalforsamlingen i november 2025, antyder at selv Pérez ser begrensningene i en ren medlemsmodell når konkurrentene opererer med statskapital. Riquelme har gjort motstanden mot dette til sin viktigste kampsak og advart om at dette kan bli det siste valget i tradisjonell forstand dersom klubben åpner for ekstern eierskap. Men han har foreløpig ikke svart overbevisende på det underliggende dilemmaet: hvordan skal en medlemseid klubb konkurrere med stater?
Sportslig er konsekvensene umiddelbare. Så lenge valget ikke er avgjort, er trenerspørsmålet avgjort. Mourinho-ansettelsen, som Pérez angivelig har ferdigforhandlet, kan ikke formaliseres. Overgangsvinduet nærmer seg, og klubben mangler en sportslig ledelse som kan handle. To trofétomme sesonger har etterlatt et lag som trenger forsterkning og retning.
Og så er det det bredere demokratiske spørsmålet. Er det sunt for en medlemseid klubb å gå 20 år uten reell opposisjon? Valgkravene, som ble strammet inn i 2012, gjør det nesten umulig for kandidater å stille. At Riquelme i det hele tatt klarte å stille bankgarantien etter rapport om problemer understreker hvor høy terskelen er.
Del 4: Konklusjon
Florentino Pérez er overveldende favoritt. Han har makten, apparatet, historikken og merittene. Ingen seriøs observatør spår noe annet enn gjenvalg. Tonen på Meliá Castilla onsdag kveld, med 1 800 fremmøtte, klubblegender på scenen og et maskineri som har styrt denne klubben i et kvart århundre, etterlater liten tvil om styrkeforholdet.
Men det er ikke poenget. Poenget er at valget finner sted i det hele tatt. For første gang på to tiår må Pérez faktisk argumentere for sin sak. Socios får en stemmeseddel i hånden, ikke bare et brev om at presidenten fortsetter. Det er historisk.
Riquelmes kandidatur tvinger frem en samtale Real Madrid har unngått altfor lenge, om privatisering, om medlemmenes reelle innflytelse og om den sportslige strukturen. At Pérez på kampanjekvelden valgte å angripe Riquelme personlig i stedet for å besvare de spørsmålene om sportsdirektør, privatisering og Bernabéu-kostnadene, sier kanskje mer enn noe valgresultat kan gjøre. Uavhengig av hva man mener om Riquelmes sjanser eller hans løfter, har han gitt klubbens 100 000 medlemmer noe de ikke har hatt siden 2006: et valg.
7. juni får vi svaret. Men uansett utfall har prosessen allerede endret noe hvertfall.