16/17-sesongen var en drøm for alle Real Madrid fans. Klubben hadde den definitivt sterkeste troppen i verden og erobret både Europa og Spania. I angrepet hadde du Ronaldo i storform, en hardtarbeidende Benzema og en kreativ Isco like bak. I tillegg var Asensio, Bale og Morata tilgjengelig på benken. Real Madrid lagde mål som aldri før og knuste alt som sto i veien. Ser vi kun på ligaen isolert sett leverte laget 106 scoringer, et snitt på 2.79 scoringer per kamp. Defensivt sto det verre til, med 41 mål i mot, men alle scoringene sikret viktige poeng. Sesongen etter leverte klubben 94 scoringer, men slapp inn flere mål (44). Mot slutten av denne sesongen forsvant både Zidane og Ronaldo, og klubben virket rotløs. 18/19-sesongen endte med et scoringssnitt på 1.66 og 46 mål i mot. Real Madrid var i en liten krise og Perèz bragte Zidane tilbake.
Når Zidane tok over spakene på nytt måtte det signeringer til. Hazard, Jovic, Mendy og Militao kom inn dørene. Real Madrid trengte oppfriskning flere steder, men det hastet mest på det offensive. Zidane ble også utfordret på flere områder denne gangen. Uten å kunne lene seg på Ronaldo var han også sviktet av Hazard og Bale. Benzema måtte steppe kraftig opp, samt at Vinicius og Rodrygo fikk viktige roller. Det ble fort gjort klart at Real Madrid ikke ville levere like gode offensive tall som tidligere og større endringer måtte til. Zidane gikk fra å styre et høyt flyvende lag med stor offensiv kraft, til et ballbesittende og godt strukturert defensivt lag. Sesongen endte på 70 scoringer, 1.84 per kamp, men med kun 25 scoringer i mot. Resultatet var godt nok for ligatittelen, men det sviktet ute i Europa. Zidane hadde klart å manøvrere et betydelig svakere Real Madrid lag til ligaseier og sett i ettertid var det en utrolig prestasjon. Zidane klarte omstillingen godt, selv om laget så annerledes ut på banen. Men alle var ikke like fornøyd. Fjorårets sesong endte ikke like godt. Real Madrid vant ingen titler, men var med helt mot slutten i to turneringer. Statistikken var omtrent lik som sesongen før, 1.76 mål per kamp og 28 mål i mot, men marginene var ikke på klubben sin side. Zidane sin nye «stil» holdt ikke for fjor sesongen. Når franskmannen tok farvel for andre gang, ville neste trener innta trenerrollen i en kritisk periode. Real Madrid må levere offensivt for å hevde seg mot de beste og Perèz gjorde rett. Ancelotti er mannen som skal få det til.
Ancelotti sin første sesong er et godt eksempel på hva vi har i vente. Laget leverte 104 mål i ligaen, 2.74 mål per kamp, med 38 mål i mot. Med stor hjelp fra en frisk Bale og en god sesong av Ronaldo var Real Madrid der de skulle være. Resultatet ble seier i både cup og Champions League. Neste sesong endte enda bedre med 3.11 mål per kamp og 38 mål i mot, samme som sesongen før. Dette var derimot ikke godt nok til noen tittel og italieneren ble sparket fra jobben. Men det er flere ting som er interessant her. Ancelotti sine offensive tall er bedre enn forgjengeren, samt at de defensive tallene er stabilt gode. Hvorfor Ancelotti i det hele tatt fikk sparken er det ingen som kan forstå, men oppsigelsen førte tross alt til Zidane sin gigantsuksess like etter.
Dagens Real Madrid er stilt ovenfor en annen situasjon. I Ancelotti sine tidligere sesonger for klubben hadde han Ronaldo til disposisjon, samt en litt yngre tropp. Han må også belage seg på andre defensive valg enn Ramos, Varane og Pepe. Men en ting er sikkert. Ancelotti vet hvordan han skal få maks ut offensivt og det er synlig på statistikken allerede. Foreløpig snitter klubben på 2.67 mål per kamp. Det er tydelig at Ancelotti allerede har satt sitt preg på laget og det er kanskje dette Real Madrid trenger. I Zidane sine to siste sesonger var Real Madrid mye mer forsiktig og mindre frempå. Selvom om dette ledet til ligatittel og semifinale i Champions League året etter, er det ikke sikkert dette var veien å gå videre. Spillere som Hazard, Benzema og Vinicius måtte jobbe mye defensivt og fikk aldri gjort det de var aller best på. Allikevel leverte Benzema knallsterkt sist sesong. Nå som Ancelotti står på sidelinjen vil det defensive ansvaret legges mer over på forsvaret og det er muligens nettopp det laget trenger. Tiden får vise om Ancelotti klarer å snu trenden, men tallene peker foreløpig oppover.